Suchergebnisse

Ongoing transformations of the political organization of Europe, where both the nation-state and the European Union are challenged, make it possible to explore phenomena that are difficult to see in stable periods. An upsurge in accountability-demands, where political leaders are required to explain and justify what they are doing, is one such phenomenon. Mainstream approaches to democratic accountability, assuming settled principal-agent relations may give insight into the routines of institutional accountability. This book argues that it is not enough to analyze how accountability processes contribute to routinized maintenance of an established order within relatively stable, simple, and well-known situations. We need to understand accountability in eras of institutional confusion and contestation and in dynamic, complex, and unknown situations. First, variations in the relations between democratic accountability and political association, organization, and agency are endogenous to politics. Second, accountability processes take place within both settled and unsettled orders. They can be both order-maintaining and order-transforming. Third, accountability involves sense-making as well as decision-making. Fourth, accountability may involve mass mobilization or go on largely unnoticed by the public. Fifth, accountability processes may or may not foster new ideas about political order, government, and the role of rank-and-file citizens in political life. They may or may not affect what democracy will mean and imply in the future. The aim of this book is twofold: to contribute to the theorization of democratic accountability and to discuss what accountability processes tell us about political order and orderly change in general.--

Dette essayet tar utgangspunkt i arbeidet med å bygge opp faget Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap i Bergen på slutten av 1960-tallet og ut over 1970-tallet, med Knut Dahl Jacobsen som "the founding father". Arbeidet med å utforme et forskningsprogram og et utdanningstilbud tok sikte på å skape en teori-basert, empirisk tilnærming til studiet av offentlig administrasjon og politisk organisering. Dette innebar utvikling av en relativt unik kombinasjon av organisasjonsteori og demokratisk teori. Arbeidet hadde en solid forankring i statsvitenskapen, men det tok likevel form av en oppbygging av et eget fag og etter hvert et eget institutt. I ti punkter diskuterer jeg noen av de grunnleggende premissene – teoretiske ideer, forskningsspørsmål, normative standarder og faktiske antakelser – som skulle rettferdiggjøre denne spesielle tilnærmingen til studier av offentlig administrasjon og politikk, til forskjell fra det statsvitenskap, sosiologi, økonomi og jus hadde å tilby. Mye er forandret i løpet av det halve århundre som har gått siden oppstarten. Det gjelder både studieobjektet, organisasjonsteorien og demokratisk teori. Faget står derfor nå overfor både teoretiske og praktiske veivalg. For det første, utpensling av en faglig identitet og en akademisk profil som gjør det mulig å videreutvikle fagets teorigrunnlag og rettferdiggjøre et eget institutt. For det andre å frembringe kunnskap praktikere finner nyttig, også i situasjoner hvor det er betydelig uenighet om hva "nyttig" betyr og impliserer. Mitt siktemål med essayet er dels å bidra til den faglig hukommelsen, og dels å bidra til en debatt om mulige veier fremover for et spennende faglig prosjekt. Mer enn noen gang er det viktig å forstå hvordan politisk-administrative organisasjon og organisering kan bidra til demokrati og sivilisert sameksistens i en turbulent verden.

Este artigo aborda o tema da accountability democrática e de uma Europa lutando para encontrar respostas viáveis para as questões de quem e o que deve constituir a "Europa" e como desenvolver instituições políticas legítimas para governá-la. O artigo trata dos problemas relacionados à ordem e à mudança políticas; às regras para a convivência; ao papel da política democrática na sociedade; às relações entre a organização política e a convivência civilizada; e ao estudo político. As democracias modernas convivem com conflitos não resolvidos e os regimes de accountability fazem parte de um arranjo institucional para preservar a ordem e a continuidade e também para criar dinâmicas de mudança. Os processos de responsabilização ocorrem dentro de ordens estabelecidas e não estabelecidas, e elas afetam e são afetadas pelas ordens existentes. Sem negar a importância dos interesses contundentes, das lutas de poder, do comportamento estratégico, dos jogos não cooperativos e das batalhas (re)distributivas, a atenção é direcionada para a busca da unidade, coesão política e solidariedade, com base no consentimento informado e voluntário das pessoas por meio da reflexão e deliberações fundamentadas entre indivíduos com diferentes valores, interesses, entendimentos e recursos.